2011
Usensurert historie vil snart foreligge.

Ka skjedde....?	Timer før take off	Til peiskosen	Kontorarbeidet er gjort.
Litt av et lass	Alle er på plass	Rovfiskeren i aksjon	I andre enden var Henrik
Sportsfiskeren Leif Håkon	Indrefilet på menyen	Eg e svolten...	Se ka eg fant!
Tilbake i leiren	Henrik spesial
Zzzzzzzzzzzzzzzzzzz		Zzzzzzzzzzzzzzzzz	Dagens fangst
Vannet holdt ca 10 grader	Leifen har hatt en god dag	Det samme har Nikken	Slapp av!
Fantastiske farger i fjellet	Brøyt sjekker dagens fangst		Ørret til lunch
Trøtte bikkjer	Kom te far og få mat...	Nikken i depotet	Livets glade gutter

2010
Det har igjen vært en høst med labert utbytte i fryseboksen. Noen ryper ble felt på Hardangervidden og de fikk senere følge av noen flere. I de dype skogene i Telemark hadde Thomas og jeg en uforglemmelig dag med felling av 2 tiuer på nærmere 5 kg i løpet av 2 timer. Den første gikk kontant i bakken, mens den siste hadde vi og hundene et spennende ettersøk etter før den styrtet i myren.

2 tiurer på 2 timer er bra.

2009
Det har av velkjente grunner blitt lite fuglejakt i høst. Slik har det vel vært for de fleste her vest og også ellers i landet. Men vi var en liten tur til Sverige og der fikk vi iallefall felt litt skogsfugl. Hadde noen flotte situasjoner på hundene og Ani sørget også denne gang for en minneverdig situasjon med en gammelrøy som til slutt endte i sekken. Litt ekstra spennende var det, siden det flere ganger var observert en binne med to unger i området vi jaktet. Det eneste vi så i tillegg til fugl var elg.

Guttekos i lønsjen.	Ani sviktet ikke denne gangen heller.	Reisefølget.	Brøyt var med på jakt for første gang.

Var senere en tur på østlandet på skogsfugljakt men her var vi uheldige med start av løvfall og at det hadde vært jaktet hardt dagene før vi kom. Men vi hadde noen trivelige dager med flott natur og vær.

Paul viste seg som en god feltkokk.	Danske jeger i nabohytten var et trivelig bekjentskap.	.

Hjortejakten har også i år gitt god uttelling og vi har nå fått to flotte bukker i terrenget i Sunnfjord. Har hatt noen flotte helger sammen med Vidar og Bård og når det også ender med bukkefall er livet virkelig godt å leve. Brunsttiden nå i oktober med brøling og rivalisering er bare en mektig opplevelse å være med på. Og ennå er det både tid og dyr nok til at fryseboksen nok blir full i år også.

Fornøyde jegere.	Ani ragget litt denne gang også. En ekte vorsteh.	Bonden og bukken.	Brøyt ville også bidra...

2008
Hjortejakt
Hjortejakten har i år vært bedre enn på lenge. Felte selv kolle og en stor fin bukk i Sunnfjord. I tillegg fikk vi kolle og kalv. Veldig mye kolle og kalver i år, mens de store bukkene som viste seg i sommer har holdt seg godt skjult i høst. Brølingen i oktober avslørte at de var der, og en av dem måtte bli med på løen.
En av helgene i oktober ble kombinert med griseslakt. Geir var hissig på den nylagde einerdrammen fredag (og ja, den var god) og trengte litt tid før han var i lodd lørdag. Etter slakting lørdag var det rakfisklag med full bordsetning. Hjorten så vi ingenting til denne helgen.

Fantastiske oktoberfarger.	Noen av skogens godsaker...	Fargespill.	Den første snøen kom før løvet var gått. Fin sporsnø.
Det magiske øyeblikk for en ihuga hjortejeger...	En fin 9-takker midt i brunsten.	Alle mann i arbeid.	Lørdag kveld var det rakfisklag.

Rypejakt
Med samme store forventninger som alltid var det 9. sept. tid for avreiser til rypeterrenget vårt som tidligere alltid har produsert nok fugl til et visst uttak. Tom var med for første gang i år og det var derfor ekstra kjipt at terrenget i år var tomt for kyllinger. Med bare stamfugl å observere, avbrøt vi jakten første dagen. Å spise settepotetene har aldri vært vår greie, og vi håper jegerne på de tilgrensede terrengene tenker i samme baner, men vi er ikke overbevist. Hva som kan ha gått galt i år er ikke lett å si, det blir vel bare spekulasjoner. Etter to dager ryddet vi stølen og vasket ut, og var klar for retur med båt over fjorden. Mens ryddingen foregikk benyttet "svinet" til Ove'n anledningen til en jakttur på egenhånd, og hun dukket ikke opp igjen før 3 timer senere. Da hadde ryddegjengen atter inntatt stølen og snapsen var i ferd med å gjøre sin virkning. Det ble derfor en ny koselig kveld på stølen med god mat og drikke, og Ove dro noen nye historier fra sin tid som reiseleder som Tom både tvilte på og var imponert over. Det blir antagelig god plass til ryper i fryseboksen i år, men nå står hjortejakten for tur, og der vet vi at klekkingen har gått bedre...

Mens optimismen fremdeles rådet.	God stemning kvelden før dagen...	Mens Tiny var på tur satt vi og ventet...	Eg må visst se etter hon.......

2007
Sammen med Tom dro jeg i år til Nord Sverige for å jakte sammen med Christopher og Joakim. Christopher har en av valpene til Henni og Assar hadde utviklet seg til en god jeger allerede. Selv om det ikke var det store rypeåret hadde vi noen flotte dager med brukbar jakt. Det ble også noen dager på skogen med bra utbytte der også. På veien hjem røk bilen i Støren og da er gode venner godt å ha. "Ove den hjelpsomme" tok den lange turen nordover med bilhenger og hentet oss. Vel hjemme var det bare å snu i døren og dra videre til Stølsheimen. Der hadde vi en flott jakt og endel ryper ble med hjem i år også. I år var fårikålen byttet ut med ytrefilet av hjort, og kokken fra i fjor hadde også fått fri, noe han ikke hadde mye imot. Ved hjemreise satte uværet inn og vi var gjennomblaut da vi gikk i land på andre siden av fjorden.
Siden det har en sekstagger måtte bøte med livet på Årskog i Sunnfjord og det har også vært nærkontakt med en storbukk på Voss. Noen ryper til og skogsfugl har også havnet under lokket i fryseren. Fremdeles gjenstår forhåpentlig mange flotte jaktdager før vinteren setter inn.
5.11. Har i helgen vært på rugdejakt på Os, og blant annet hatt noen flotte situasjoner med Mia. 2 flotte arbeid med 1 rugde i sekken søndag. Den andre var umulig å få skudd på pga tett vegetasjon.
Det har vært mye hjortejakt uten resultat i terrenget på Voss i høst, men det har vært mange flotte jaktdager.
Snøen kom tidlig til Sunnfjord i høst så da jaktlaget med Jan, Bård, Nils, Vidar og Trond var samlet hos Vidar var også hjorten trukket til lavere og bare strøk.
Jakten ble utvidet i Sogn i høst og Terje la ned 2 koller i begynnelsen av desember, så fryseboksen blir full i år også.

Christopher og Assar.	Joakim og Christopher.	Mia var med for første gang.	Pause og kaffekok.
Reinsdyrene holdt seg på avstand.	Mia apporterer sin første felte rype.

2006
Jakten i år begynte i rypeterrenget vårt i Stølsheimen. Det var ikke noe toppår men noenlunde bra. Noen store kull sørget for at det ble noen flott situasjoner med hundene og noen ryper ble med hjem denne gangen også. På stølen hadde vi (Ove og Håvard i tillegg til meg) hyggelige kvelder med god mat og drikke. Høydepunktet skulle Ove sørge for med "verdens beste fårikål". Etter diverse smaksprøver og sjølskryt fra kjøkkenkroken var det tre sultne jegere som gikk til bords. Men snakk om nedtur. Ikke luktet det godt, og det smakte rett og slett jæv...... Selv om kjøttet hadde hengt i kjelleren må temperaturen ha vært for høy og kjøttet var blitt dårlig. Likevel var den en som klarte å sette til livs en stor tallerken før det buttet skikkelig imot. Da vi tok kvelden, så vi for oss nattlig skytteltrafikk til latrinen. Men heldigvis det gikk bra.

Viltfinnerne sørget for bytte denne gangen også.	Fårikålkokken kom fort over fadesen og var i godt slag.	Glade gutter tar seg ut om kvelden.

Helgen etter gikk turen til Sverige og Umeå for å parre Henni med Hicco. Sten Larsson som eier Hicco er en ihuga jeger og jaktturer var selvsagt planlagt. Vi kjørte til et sted mot Dorothea og der var det store mengder skogsfugl og spesielt tiur. Vi hadde noen flotte dager og hadde ikke problemer med å fylle baglimit. Når Henni samtidig fikk det hun var kommet for, var det et fornøyd følge som tok fatt på den lange veien hjemover.

Det var godt med skogsfugl og Ani ga meg igjen noen store opplevelser.	Tydelig fornøyd jeger...

Vel hjemme var det tid for hjortejakt i Sogn. Mer kommer....

Bård sørget for at en flott bukk havnet på løen til Vidar. Han fikk rekylen i pannen.	Det var så vidt geviret lot seg løfte....	Ikke bare bare å være hjortejeger. He he.....

2005
Det ble ingen Sverigetur i høst og årets jakt begynte med hjortejakt i Sogn. Bror Vidar har nettopp blitt bonde og flyttet til egen gård i Haukedalen i Sunnfjord, og var derfor ikke med. Det virket dødt i terrenget og ingen dyr ble observert. Turen gikk mandag videre til vårt rypeterreng i Stølsheimen. Var alene med hundene på stølen og jakten utviklet seg etterhvert til en farse. Med vannvittige nedbørsmengder (ny rekord på Vestlandet) ble det etterhvert et helvete bare å holde båten som vi bruker inn til stølen flytende. Dvs. den sank to ganger, og etter to dager var det nok. Med ustabil motor og liten kuling og hvit sjø imot var det deilig å sette beina på land i andre enden. To ryper ble med hjem.

Hundene tørket og varmet seg foran ovnen.	Kantarellene ble plukket på hjortejakt i uken.	De enorme naturkreftene fikk fritt spillerom.	Har aldri sett elven så stor, det var et mektig syn.

Helgen etter skulle vi på ny hjortejakt i Sogn, men i stedet for smyging i terrenget ble det i horisontalen på båre ut av jakthytten og inn i ambulansen som fraktet meg videre til Haukeland Sykehus. To prolapser i ryggen ble konstatert og jeg så resten av årets jakt passere i det fjerne. Etter en liten uke på sykehus, begynte rehabiliteringen hjemme. Jeg var tidlig ute og gikk i terreng og det er nok en av grunnene til at det har gått relativt greit å komme på jakt igjen i høst, selv om jeg har måttet ta mye hensyn til terreng etc. Hadde en fin jakt på Hardangervidden i oktober, der terrenget er lett å gå i og hundene sørget for at det ble trangt i fryseboksen i høst også. Hjortejakten i Sogn har i høst foregått i terrenget rundt gården (har ikke vært i stand til å dra hjort fra fjellet) og det resulterte i at storbukken ble felt i fullmåneskinn 17. oktober. Samme dag felte også jaktkamerat Terje en kolle, og dermed var kvoten i Sogn tatt ut. I terrenget på Voss har vi i år ikke sett dyr, men det har vært mye spor og jeg har også ved en anledning hørt dyr. Har også vært en helg i terrenget som tilhører gården til Vidar. Vi var 6 jegere, 1 hund og barn og koner som drev. Vi så to dyr lørdagen men de dro ut av terrenget. En hyggelig helg, med god drikke og hjortesteik på menyen lørdag kveld. Totalt sett har det vært en redusert jakthøst, men pr. i dag 6. des. begynner ryggen å bli ganske bra - og ennå e det lenge til 28. februar..

Hjorten som ble felt 17. okt. var en flott 13 tagger.	14. jan. var en ny mår gått i fellen.

14.1.06 var en ny mår gått i en av fellene som nylig ble hengt opp. Det er den andre som har gått i fellene nå i vinter.
11.2. var en ny stor hannmår gått i fellen, og i en annen var en røyskatt gått i. Nye feller ble hengt opp.
23.-24.2. var vi på årets siste vinterjakt. Rypene var vanskelige med store flokker, men noen enkeltfugl gjorde at vi fikk noen flotte situasjoner, og Ani sørget for at noen ryper havnet i sekken denne gangen også.

En stor hannmår var gått i fellen 11.2. Det samme var en røyskatt.	...og nye feller ble hengt opp.	Vinterens siste jakt ga noen flotte situasjoner og noen fugl i sekken.

2004
Etter en lang tur nordover som ble kortet inn med prøvestarter på Kongsvoll og i Meråker, var vi klar for take off 29. aug. Jan var uheldig og fikk løpetid på Beth så det ble ingen prøvestarter på dem. Eirik stilte med Cleo og Trond med Ani, både på Kongsvoll og i Meråker. På Kongsvoll ble det dårlig utbytte, men både Cleo og Ani var i fugl, men rotet det til. På vorstehklubbens prøve i Meråker traff vi både kjente bergensere og andre. En kjempetrivelig prøve, med intim og hyggelig jegermiddag lørdag kveld. Cleo fikk 2 AK og Ani 5 VK. Henni startet søndag i UK, uten å komme i fugl.
Etterhvert som Suburbanen slukte mil etter mil i høy fart og fin stil var vi fremme til avtalt sted og tidspunkt mandag kl. 14.00. Fullastet med ved og annen bagasje gikk første løft mot våre jaktmarker. Trond var med i første løft og vi fant lett igjen leiren fra året før. Piloten satte oss ned nøyaktig samme sted som i fjor. I neste løft kom Jan og Eirik med alle hundene og resten av bagasjen. Etter å rigget leiren ble det tid til en liten jakttur før mørket kom. Det ble med en rype, skutt over Ani, men vi var iallefall i gang. Det ble etterhvert en bra jakt etter ryper, men vi klarte ikke bag limit hver dag. Skogsfugl så vi denne gang lite av. Været var stort sett overskyet, med litt regn, og vi hadde en natt med skikkelig ruskevær og da måtte lavvoen ettersees og strammes opp noen ganger.

Siste løft med Jan og Eirik og hundene går inn for landing.	En god jaktdag går mot slutten, hundene har gjort jobben og alle e fornøyd. Livet e godt å leve....	Eirik og Jan er tilbake i leiren etter en lang jaktdag.	Måtte benytte sjansen til å ta bilde mens begge var våken samtidig. Det var heller sjeldent.
Kokken i sving med middagen. Vi led ingen nød denne gangen heller.	Oversikt over nærområdet. Leiren nede til høyre.	Smilet sier vel det meste... Eirik var fornøyd med tilværelsen.	Minnerike øyeblikk...
Fornøyde jegere og hunder.	Etter en lang jaktdag er det godt med hvile for små...	...og de litt større.	Her er skogen der bamsen lurer... "og det e godt å ha noen å holde i hånden".

2002
Endelig skulle vi også på jakttur til Sverige. Lenge hadde vi planlagt og gledet oss.
Vi rullet ut fra Oslo i 10-tiden om formiddagen og braste inn på campingen et sted i midt-Sverige i 1-tiden om natten til den 25. august, stiv og støl i kroppen og med eimen av høy oljetemperatur i hår og klær.
Gutta i leiren hadde pleiet det sosiale og ventet lenge, men var nå gått til sengs for å være klar til jaktstart i 04-tiden. Øyvind stod opp og tok i mot oss og hjalp til med å slå opp lavvoen og tok seg også tid til å gi oss en liten briefing på kartet over området før han krøp til køys.
Vi - Lars-Helge og Trond med SV Tuula og KV Ani tok det litt roligere om morgenen, og etter en god frokost og etter å ha ordnet med jaktkort og lign. var vi klar. Vi hadde bestemt oss for å prøve oss på den store svarte, og rotet oss skikkelig til skogs. Tuula gikk stort, og på standvarsleren kunne det virke som hun til tider var i en annen kommune, og det ble lange lete og lyttesituasjoner, før vi klarte å lokalisere henne og komme oss opp i situasjonen. Da var vi ofte så anpusten at det var vanskelig å finne målet over stålet. Eieren besitter minst like høy jaktlyst som hunden og da han skadeskjøt en tiur som satte seg i et tre 10 m unna meg, var det nok å bare bivåne seansen. Jeg hadde panoramautsikt til forestillingen. Fråden står om kjeften på ham, og han prøver febrilsk å lade om, men skjelver sånn på hendene at han bare får i en patron. Men det viser seg å være nok, og tiuren går i bakken. Han kommer stormende etter med DET uttrykket i trynet: KOR BLE DET AV AN?
Det ble en lang og trivelige dag som også endte med noen ryper i sekken.
Senere ble det enda lengre dager og både svart og brunt i sekkene, og vi hadde noen flotte jaktdager og opplevelser hele uken. Været var egentlig altfor fint, 25 grader og skyfri himmel hver dag. Det hadde det også vært lang tid i forveien, og dette hadde helt tørket ut terrenget, så vi måtte også bære med oss drikkevann til hundene. Lars-Helge påtok seg kjøkkentjenesten uten diskusjon, og viste seg som en gourmetkokk av dimensjoner, og hadde full kontroll på råstoffer og tilbehør. At han i tillegg holdt interessante foredrag hver kveld om dagens opplevelser, gjorde at middagen sjelden ble servert før kl. 01.00. Men ka gjorde det, vi hadde fyr i ovnen, trøtte og fornøyde hunder, metall med Lapin Kulta, Grõnstedt i glasset og kaffe på svarten.
Kokken pådrog seg senere en kraftig forkjølelse, uten at det la noen demper på engasjementet.
Nok vilt til at vi var fornøyd, trivelige hunder som gjorde jobben, flotte naturopplevelser, godt kameratskap, synet av ferske bjørnespor og møkk, og flere ganger nærkontakt med elg gjorde turen ekstra vellykket. Mange erfaringer ble gjort, og vi fant også ut hvor og hvordan vi skulle gjøre ting til neste år.

Øyvind i trollskogen på jakt etter den store svarte...	Hundene leverte flotte fuglearbeid, og da ble det også noe i sekken.	Jakten hadde vært dårlig og en ny plan måtte legges.	Klart for jaktstart - Kjetil har montert trosse på "udyret".
Øyvind er en støkkjeger av rang, Ketil var mer bekymret over det strihårete "udyret" sitt.	Utover kveldene ble skrytehistoriene heftigere og heftigere.	Gutta samlet før kokken serverer....	Det ble lange og hyggelig stunder i lavvoen. Her er det hare på menyen.
Øyvind var imponert over dresserte hunder, og kunne gjerne tenkt seg......en gang.	Kjappe skudd er et must i den tette skogen.	Gourmetkokken ser ut til å ha fått litt mye Lapin Kulta, eller var det Grõnstedt?	Men her ser han jo frisk og tidig ut.